Med ett glir ikke trafikken i de 60-70 km/t som den pleier å gjøre på byens beste veier. Foran oss er det kø, og jeg får øye på flere politibiler og et hvitt og orange markeringsbånd som avstenger deler av høyre kjørebane. Vi har stanset helt opp nå, og venter på å bli vinket forbi det som viser seg å være åsted for en "ulykke".
"Tror du noen har blitt drept?" spør Felipe. "Ja... se der borte ligger en fyr!" svarer kameraten. Jeg kikker nysgjerrig ut av vinduet og ca. 15 meter bortenfor der vi har stanset står en mer eller mindre maltraktert bil og bak den –på bakken ser jeg ei hånd stikke fram. Jeg synes det hele er ganske skummelt, men merker samtidig at jeg blir enda mer nysgjerrig og spenningen stiger da Felipe bøyer seg ut av vinduet og plystrer på en politimann som straks kommer bort. "Er han død?" spør Felipe. "Ja!" svarer "el polizia", "4 personer ble drept i ulykken!"
Fra forsetet tilføyes noen nye spanske ord til mitt "fy-vokabular", og bilen nuller sakte forbi ulykkesstedet hvor vi ser de 4 (antakeligvis unge) mennene ligge bokstavelig talt slengt i veikanten.
Jeg grøsser og høres sikkert ganske lite verdensvant ut da jeg erklærer med svak men samtidig forskrekket stemme at "det er første gang jeg ser på den måten..." "Ja, ja –du har nå nettopp sett fire!" utbryter Felipes kompis med et tonefall som bekrefter at dette er hverdagshendelser. Og det er deres virkelighet. Jeg grøsser enda mer ved å tenke slik. Men det som likevel gjør mest inntrykk er salvadoranernes reaksjoner. Det vil si mangel på reaksjon. Fire kadavre liggende i veibanen, gjør ikke noe særlig inntrykk –Omtrent som for oss for å få øye på et par ihjeltråkkede snegler.
Jeg sitter fremdeles lamslått i baksetet og tenker mitt, mens praten der framme går videre. Det hersker en enighet om ar dette ikke var noen tilfeldig ulykke. Etter litt spekulasjon blandet med mine "hvorfor?" "åssen?" og "hvem?" kommer de fram til at de 4 drepte antageligvis var kriminelle som prøvde å stikke av fra ett eller annet i en pick-up
–som vi så noen meter fra likene –ganske istykkerkjørt. Jeg skjønner fremdeles ikke hvordan ting har skjedd. Gutta forklarer at personene antageligvis ble slutt på lasteplanet og pick-upen deretter påkjørt bakfra. Kanskje ramlet de av i dødsøyeblikket –hva vet jeg?
Og hvilket grunnlag eller erfaring har egentlig jeg for å vite eller mene noe som helst om El Salvadors kriminalitet. Jeg kan selvsagt mene hva jeg vil, men jeg vil aldri kunne forstå helt. "Dette er virkningene av en lang krig" som Felipes kamerat sa. "Dette er hva vi kaller "post-guerra"!".
Jeg kan føye til at "La Semana Santa" (påskeuka) ikke er særlig hellig; 44 personer drept med skytevåpen, 27 med andre våpen, 17 i bilulykker, og som svar på våre snøulykker druknet 22 personer og 110 omkom av andre årsaker.
-Maria-